MEN, vi har da gjort ganske mye siden sist. number one; Kedougou. Åjåjåj, for en fin tur. Landsbyer, pandle i gambiaelven, bære vann på hode, sove under åpen stjernehimmel, bursdagen til Marie. Høydepunktetene er med andre ord mange, og her kommer litt bilder fra turen:

I en liten landsby!

HURRA! Marie fikk ikke bursdagsKAKE men bursdagspai. Med pekannøtter.

Teatime i en av landbyene vi besøkte

På vei over til MALI!

Utsikten fra gjestehuset vi bodde på!

Det var masse aper i trærne på vei ut til landsbyene. Med litt godvilje ser man de...

Bading i Gambiaelven!!

Det var litt om Kedougou-turen. Vi har også vært på brytekamp, også kalt lutte, som tydeligvis ALLE senegalesere ser på hver søndag. Det var helt syke tilstander på stadion. Ca 200 politimenn med hjelm og “skjold”, masse skriking og klapping. Og midt blant alle de ivrige supporterne satt to norske jenter med hver sin brusboks og prøvde å skjønne hva som skjedde, for et syn det må ha vært.

Den siste uken har vi brukt til mye forskjellig. Vi har  f.eks vært i Downtown og for de som ikke har fått beskrevet hvordan det er der: MASSE boder med alt mulig rart, MASSE mennesker, få hvite mennesker, med andre ord blir vi ikke borte i folkemengden. I tillegg er det alltid 3-4 stk som vil selge ting til oss. De sier de alltid har det vi leter etter. Rart det der. En av de som ville selge oss ting sa at jeg lagde krig da jeg ba han om å slutte å følge etter oss. Han sa også at Marie var mye mer vennlig enn jeg var. Tung å få.

Etter at han ene av guttene dro hjem har jeg og Marie fått ansvar for økonomien. Vet egentlig ikke helt hva som gjorde oss egnet til å være det. Uansett, å føre regnskap, ordne med penger og passe på at ting stemmer,får av en eller annen grunn frem det værste i meg. Fy søren så kort lunte jeg får i det jeg drar fram den kladdeboken altså. Makan. Bare å spørre Marie.

Senegalesisk te sammen med hushjelpen vår Nima!!

MEN! i morgen drar vi. Og her sitter jeg og tenker på at dette er den siste kvelden i Senegal. Veldig blanede følelser nå altså. Vil jeg se de hjemme? JAAA, jeg gleder meg utrolig til å se igjen familie, venner, Molly, folk på GUS, osv.. Men fy søren så trist det er å dra herfra. Vi har jo tross alt bodd her i 4,5 måneder og fått mange gode venner. Men jeg er også veldig takknemlig for at vi avslutter oppholdet såpass bra. Alt er bra akkurat nå!

SEES I NORGE!!

• Vi har vært på H.L.M markede og kjøpt oss 5 kjoler hver. Mange farger, prikker, dyremotiver og ikke minst batikk. Batikk meg her og batikk meg der. Tydelig at det er fashion i Afrika altså, og jeg har selv gått til innkjøp av et par. lækkert.

• På torsdag kl 06:00 drar vi langt sørover i landet, der det forøvrig er 38 grader for øyeblikket. Ettersom vi skal sitte 12 timer i bil har jeg og Marie begynt å planlegge hva vi kan spise i bilen. Bananer, klementiner, nøtter og gulrøtter er hva vi har kommet opp med så langt. Noen gode forslag ellers?

• Vi har sagt “Hadet” til Levi som har dratt tilbake til Norge, og sagt “Hei” til Marius som har flyttet inn sammen med oss.

• jeg har nok en gang greid å si “une appelsin” til frukthandleren istede for “une orange”, det høres liksom så bra ut. – og da ler vi godt da vettu.

• Vi er på jobb som vanlig og det skal sies at vi begynner å slå guttene i fotballspillet. Tør påstå folk blir litt nervøse når jeg og Marie er på lag..

Fiskeutstyret bestod av snøre som var surret rundt en flaske eller boks, og i enden av tråden festet vi en stein og en krok med litt fisk på. Jeg og Marie bestemte oss for å samarbeide om ett snøre, og det tok ikke mer enn to kast før vi klarte å sette den fast i bunn. I begynnelsen fikk vi hjelp til å ryke snøre, feste på ny stein, og binde fast ny krok. Etter hvert ble dette ren rutine. Tror vi i alt måtte ryke snøret 4 ganger og dette var ikke få blikk vi fikk der vi stod å dro. Heldigvis kastet vi ikke hele flasken med alt snøre på ut i vannet, som Marius greide å gjøre, faktisk flere ganger.

Selv om resultatet ble litt stusselig for vår del, var det mange rundt oss som dro opp både ål, trompetfisk og litt småfisk. Men vi  er vi klare for å prøve lykken på nytt neste lørdag. Da skal vi fiske et annet sted, som det visstnok er mye mer fisk.

Det skal også nevnes at det er sykt varmt ute idag. Jeg smurte meg ikke før jeg dro, noe jeg angrer på nå.  I tillegg satt vi bak på bilen på vei hjem i stekende sol, og jeg skal love dere at venstre-armen min fikk gå igjennom da..

Her kommer et utvalg av de 200 bildene jeg tok…

Et rom hvor mellom 20-30 fanger bodde!

Skiltet på bilde ovenfor forklarer bilde under, men er ikke sikkert alle skjønner fransk, så her kommer forklaringen: Da fangene skulle selges ble de satt på et venterom som var rett ved siden av denne døren. Fangene visste at hvis de ble satt der var det bare et spørsmål om tid før de ble fraktet med båt til et annet sted for å jobbe. Det var mange som prøvde å hoppe i sjøen eller ta livet av seg, alt for å slippe å bli hentet i båt fra døren/porten. Så hvis du ble fraktet fra denne døren var det ingen retur…uuhu…

De solgte ting overalt på øya. Mye rart og noe fint..

Vi er direkte sjokkert! Selv om vi ikke nødvendigvis prøvde å gjøre oss så fine håpet vi allikvel på et bedre resultat. Men vi har bestemt oss for å ikke la oss knekke av dette. Det sies at hvis du ligner på passbilde ditt, er du for syk til å reise. Tror det stemmer. Jeg måtte til og med ta flere bilder fordi jeg ikke klarte å la være å le. Og selvfølgelig fikk jeg tårer i øynene på bilde over i et forsøk på å holde meg, noe som var ganske vanskelig siden Marie stod å så på.

MEN, vi har ikke bare tatt passbilder siden sist vi har f.eks vært på møte hos mentoren vår, Reidun. Der fikk vi god mat, vi så film og pratet.

Vi har også vært på jobb siden sist, noe vi trives utrolig godt med. Det varierer litt hvor mange barn som kommer, men alt mellom 10 -30 er vanlig. Vi prøver å arrangere litt forskjellige leker og blant annet “sette halen på grisen” og slengtau har vært populært. I det siste har vi også tegnet en del, for de ELSKER nemlig å tegne. Det er alltid like morsomt når de tegner oss og lager overskriften “toubab” som betyr hvit.

Vi har også laget mye fruktsalat i det siste. Det er nemlig en fruktbod rett over veien og det er ikke sjeldent vi kjøper frukt der. Vi har til og med blitt gode venner med de som jobber i den, og som regel putter de i litt ekstra frukt etter vi har betalt.  God service tror jeg man kaller det

Jeg håper du får en FANTASTISK dag, savner deg så myemye og gleder meg a LOT til å se ræ igjen.

såååååå glad i deg<3

Om ikke altfor lenge skal vi sørover i landet til en landsby og da kan vi ikke gå kledd sånn vi går kledd her. Derfor har vi idag vært på marché HLM, og gått til innkjøp av et par fantastisk deilige kjoler, lurer nesten på om jeg skal innføre sånn trend i Oslo altså!

Her kommer en god blanding bilder, enjoy!!

Skakke stå på sjarmen si!

Her er litt bilder:

I det et nytt hus begynte å brenne...

MEN, utenom det går dagene med på å ligge ved bassenget, spise mat og rett og slett kose seg.

GODT NYTTÅR!

Igår feiret vi jul sammen med mange andre brasilianere. Vi var oppe på et tak og der ble det servert masse god mat!

Ellers har vi sett Love Actually og Mikkes jul, noe som var veldig vellykket. Vi har også spist masse julemarsipan og vi lagde selvfølgelig grøt på juleaften. Så det skal hvertfall ikke stå på at vi ikke prøver å lage julestemning…

på vei til Saly i to biler...

Huset vi bor i, eller bungalowen om du vil...

Bassenget her er helt crazy! Det er så mye klor at du blir grønn på kroppen, og det går ganske hardt utover øynene også...

Ingen jul uten...

Juleaften på taket...

• I det sivile bryllupet var det kun 10 stk tilstede og det eneste som skjedde var at masse papirer ble skrevet under. Romantisk!

• Under lunsjen, som var veldig god, falt ca 25% av alle bunnene på plasttallerknene ut. FOR et syn! Ris i fanget, ris på gulvet og ris i hendene.

• Under den kristne sermonien fikk Marie tårer i øynene da bruden gikk oppover midtgangen.

• Hver gang man skulle klappe under sermonien var det i tillegg “falsk” klapping fra høytalerene. komisk.

• Da selve middagen ble servert var det en salig blanding av litt fisk, litt kaker og litt kjeks. Vi holdt oss til kjeks og kaker!

Her kommer noen bilder fra turen:

St. Louis

08:00. Litt trøtt?